Post Celebration

On my way down from the little mountian called Håland and the new years celebration, I had such a lovely scenery around me. The Max Richter soundtrack Henry May Long was playing on repeat on my iPod, making the walk and the atmosphere even more magical - quiet and sad almost.

-

-

Hestene Står i Regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer,

mere dunkle, mere fjerne

mere ville, mere hete

enn mitt hjerte kan forstå,

vil jeg bare stå i regnet

slik som hester står i regnet

på en bred og saftig slettemellom tunge fjell, som her.

-

Stå og kjenne kroppen suge

dette svale, sterke, våte,

som i strie strømmer siler

over ansikt, hår og hender.

Likne skogen der den suger,

som et barn, av himlens bryster.

Likne sletten, full av sødme,

sitrende av fromt begjær.

-

Slik som hester står i regnet,

lutende, med våte flanker,

og lar duft av muld og væte

drive sterkt og søtt i sinnet,

vil jeg stå og bare være

og la himmel-yret falle,

inntil tanken fri for feber

følger drømmene til klarhet

i en steil og stille ro.

-

(Astrid Hj. Andersen)

Hålandsvegen, 1st of January 2011.